Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»
Vinduet nr 1 2005


TIDSSKRIFT FOR LITTERATUR
REDAKTØR: NIC. STANG

NR. 1 1947


Vi vil
være et åpent vindu ut mot verden. Det betyr ikke at vi vil glemme å beskikke vårt eget hus, sette tingene på plass i våre egne stuer og lufte grundig ut når det trengs. Det trengs nemlig en utluftning i vårt noe forvirrede etterkrigsåndsliv, der det har vært et grovt misforhold mellom den høykonjunktur boken har hatt, og kvaliteten på mye av det et godtroende og ukritisk publikum er blitt lokket til å kjøpe – og lese.

Vi vil avsløre den svindel som utvilsomt har vært drevet med et publikum som både var utrenet og ukritisk etter de fem døde årene i norsk åndsliv. På grunn av plassvanskene og den langvarige festjubelen etter frigjøringen, maktet ikke avisene å løse sin oppgave, og det er i dag ytterst få som har noen oversikt over hva rasjonert papir, hva travle boktrykkeres og bokbinderes tid er brukt til. Det vi alle vet, er at aldri er det trykt så mange bøker i så store opplag i Norges historie. Vi vet også at forretningsdyktige damer og herrer har nyttet ut situasjonen i den varefattige tiden etter krigen – ja noen av dem under krigen også – til å selge trykksaker istedenfor andre varer. Det har ført til kritikkløshet overfor norske manuskripter og til en flom av unødvendige oversettelser. Det er en grense for hva tre millioner mennesker kan kjøpe av bøker – grensen vil bli trangere når folk får mindre penger mellom hendene og flere varer å kjøpe. Den er så menn allerede blitt det! Derfor gjelder det å finne veien til de gode bøkene. Vi vil trekke dem fram. Vi vil også, så langt vår evne rekker, skille klinten ut og fortelle at dette aldri kan bli brød for folk som hungrer etter en smule åndsliv.

Den 8. mai 1945 begynte en ny periode i norsk åndslivs historie. Skal vi skjønne det som skjer i tiden framover, må vi ha en slags oversikt over det som er skjedd siden denne datoen. Til en viss grad må derfor «Vinduet» gripe bakover, og det er meningen å få med det viktigste av den litteraturen som er kommet. Det er nemlig ikke mulig, hverken for redaksjonen eller leserne, å se riktig og vurdere sannferdig uten å ha oversikt over hele utviklingen.

Redaktøren har sine egne høyst personlige meninger om hva god litteratur er, og hvilken oppgave den har i vårt samfunn. Det vil selvsagt sette sitt preg på dette tidsskrift. Han er for en gangs skyld ganske enig med dr. John Nome i «Vårt land», når han i en stor prinsipiell artikkel om tidsskrifter hevdet at et tidsskrift måtte ha et synspunkt og en fast redaksjonell linje. Leserne har krav på å vite hvor redaksjonen står, men i et fritt og uavhengig orienteringstidsskrift har de også krav på å lære andre synspunkter å kjenne. En av tidsskriftets vesentligste oppgaver vil bli å orientere i dagens debatt – ute og hjemme – og å la ethvert viktig og begrunnet synspunkt komme fram. «Vinduet» vil også se det som en oppgave å skape debatt. Det skulle være unødvendig å peke på hvilken betydning debatten har nettopp i en uklarhetens, oppbruddets og forvirringens tid som vår. På alle områder, politiske, sosiale og kulturelle, bidrar debatten til å klarne begrepene og festne meningene, den debatt som president Masaryk så som selve grunnlaget for demokratiet.

Redaksjonen har sin fulle og uavkortede frihet og uavhengighet, går ikke noens ærend og akter ikke å tjene noen gruppes særinteresser. I en tid da kulturpropagandaen setter inn fra mange kanter, vil «Vinduet» så langt det står i dets makt hevde et norsk syn Vi har fått en norsk utgave av et ferdig tilberedt amerikansk tidsskrift, der stoffet er mer eller mindre smakfullt anrettet for amerikansk fordøyelse. I sitt åpningshefte sier «Internasjonal politikk» redaksjonelt: «Så snart dette marked (USA's indre marked) er mettet, må man imidlertid regne med en amerikansk eksportoffensiv av veldige dimensjoner. Den vil kunne by store deler av Europa og Asia en høyere levestandard, og den vil bli ledsaget av en ideologisk offensiv, en propaganda for amerikanske ideer.» I dag er nye amerikanske tidsskriftplaner aktuelle i en rekke europeiske land.

«Vinduet» kommer ikke til å bruke faste utenlandske korrespondenter, men vil knytte forbindelse med nordmenn som lever i utlandet for kortere eller lengre tid. Hvert nummer vil inneholde stoff fra de fire viktigste kulturområdene (England, USA, Frankrike og Sovjet-Samveldet), dels i artikkels form, dels som nyhetsstoff. Utenlandske artikler, som er av spesiell interesse for oss, vil bare i unntaksfall bli gjengitt i sin helhet. Derimot vil våre medarbeidere gi resonnerende referater av viktige tidsskriftartikler.

Ellers vil tidsskriftet presentere ung og gammel lyrikk, norske noveller og noveller fra andre land.

Grensene mellom kunstartene er aldri klare. De samme tendenser og beslektede problemstillinger gjør seg gjeldende på alle områder. Ingen retning har noen gang vært utelukkende «litterær». Eksistensialismen er en filosofi som har begrunnet og vært retningsgivende for en litteratur, og med sin teori om handlingens betydning og det personlige ansvar har den virket fornyende på dramaet og teateret. Naturalismen stilte de samme krav til maleriet og litteraturen. Derfor vil «Vinduet» i hvert nummer bringe en artikkel om litteraturens døtre, teateret og filmen (fra nr. 2) og en om bildende kunst. Det blir ikke tale om løpende kronikker over det som skjer (eller som det gjerne er tidsskriftets skjebne i forholdet til dagspressen : det som er skjedd), men «Vinduet» vil ta opp vesentlige spørsmål og de få store begivenhetene.

Men først og fremst er det ordets kunst våre spalter skal vies. Ordet har gjort mennesket sosialt og gitt det evnen til å tenke. Menneskets tanke bestemmer dets handlinger. Vi har fått oppleve på kroppen – og mer enn det – hva misbruk av ordet kan føre menneskeheten ut i.

De som verger ordets hellighet, diktets sannhet og tankens redelighet, verger det dyreste i vår kultur. De er med og bygger den nye verden.

Måtte dette tidsskrift bli en fødselshjelper!

Nic. Stang