Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Dikt

To nye dikt
av Rune Christiansen

Her & her

Stjernene skylder oss ingenting, ikke denne natta
og ikke den neste; de er biler og fjerne sjøer,
kabler etter regn og seinere
bare ustadige objekter, sangbart kull.
Verden er i det minste noe, i sitt «på egenhånd»,
i sitt forlatte riss: ikke glans, likevel opplyst,
et vedheng, beskyttelse, sammenføyd ventetid.
Alle omstendigheter tatt i betraktning,
all innflytelse forsøkt: verden er også mellomrommet
der du og jeg finner prioritet.
Men i et ønske om å forstå utgangspunktet tok vi feil
av daggry og oppstandelse
aldri mørkere, aldri mørkest.

Orfeus forklarer

Hemmelighet er at verden fjerner seg,
blir mer hemmelig, som «Father
I've removed a stone from a wall».
Huset inneholder det rommene beholder:
to røde stoler, et kjøleskap og (i natt) et besøk,
et mirakel: det er godt å leve, i alle ting
finner du blå himmel og skyer og muligens teorier
om hvordan du i alle ting kan finne skyer
og alt det blå du kan fordøye.
Men fra det øyeblikket verden stilner
er du ugjenkallelig ... tenk å være så lykkelig
bare for et navn ( ... bare det ene).
Gresset bølger og forblir gress, kom og se ...
en begrunnelse i motlyset: jeg må gå,
vi kan ikke snakke nå.


Sitatet «Father I've removed a stone from a wall» er henta fra Michael Palmer; Sun (1988). Diktene er ikke tidligere publisert.

Publisert 7. februar 2000 | Til toppen av siden