Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Dikt

HUS 1
av Terje Dragseth

Det oppholder seg der. Det er bolig der. Det smelter ikke –
det formerer seg i et umiddelbart – bare.
Det er fremstrakte hender i juninatts tordenregn.
Det lytter åndeløst til de velsignede sovende.
Syriners sviende duft og brent fra ristet brød.
Vi andre – lytter syngende. Vi er så mange.

En siste nattbuss gult forbi vinduets hvite rammer.
Sjeler er velde og søvnige lemmer små...
Det er målbart, sårbart, en skjelven
velger hus og hjem. Et øyeblikks nære hær,
et nattønske, bevisste trær.

Det er en foruroligende overtro.
Det er en midnattsbro.
Folder seg, leser fra bøker, trør i sko.
Lytter, syngende, til uværsrestene.
Forlatthet fråder i rommet.
Som sangene syngende lyttes.

Vi er eiendommelige. Så snodige. Så uvant modige.
Tårn. Spirer. Vann.
Vi er akkurat så veldige, voldelige. Varme av små doser sand.
Trøtte etter hekker og nettverk.

Det er by der. Bolig her.
Det oppholder seg muntlig ved spisebordet.
Det bringer hardt brød.
Det er i lyden. Det er i lyden
av det loddrette vannet.
Det kommer, endelig.

Publisert 16. juni 1999 | Til toppen av siden