Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Dikt

To dikt
av Torunn Borge

For den er arv, også denne kjærligheten
som er blikkets og håndens utstrekning
Alt som var, er hos deg, men du setter punktet
mellom, som et satsbrett med kort eller lang
flukt i svevet inn i vannflaten og
prismeregnet

Vi faller, synker, stiger mot overflaten
trår vannet, som tidlige amfibiedyr tar vi
helt av ved luftens kjæling
Ved denne prehistoriske vending lever
vi, både kveiler og strekker oss

Vi er her. Vi blir (langsomt) borte
kommer til syne på nytt, som et vink
eller knivblad

*

Jeg ville at fylde kunne innskrives, risses for å blø
     inn i en kropp, skriftsnakk
som skulle bløtgjøre lemstre lemmer og glatte vekk
     din angst. (Det sies at livet er
for kort. Lysene brenner raskt ned. Øyeblikkenes
     suksesjon.)

Rommene krenger. Jeg krenger i minnet om deg. Jeg
     snakker i tiden uten deg, og
det ugjenkallelige, som er grepet om halsen, livskiten
     snørt og summen av
krenkelser, skal også få sitt opphør

Et stjerneskudd, et rasende ønske som sørger seg
     inn i oss idet vi forlater havene
vi aldri anla sammen med noen

Blø meg inn i blikket ditt, sitt hos meg, kjære tell me
     a riddle

Publisert 12. mai 1999 | Til toppen av siden