Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Kortprosa

 
Tre prosatekster
av Bjarte Breiteig

INGEN SPOR FØRTE UT, ingen inn. Vi hadde stått lenge i fotgjengerundergangen, så lenge at ansiktshuden hennes hadde fått et blålig preg under det grelle lyset. Jeg kunne ikke huske sist vi hadde hørt en bil passere over oss, kanskje hadde heller ingen passert. Utenfor snødde det tett. En fonn hadde vokst inn over betonggulvet og opp mot den ene veggen, under påbygning av fnuggene som drev inn med trekken. Vi snakket ikke, vi sa ikke et ord, for vi kjente til ekkoet som ville oppstå, den uhyrlige stemmeforvrengningen mellom veggene som var dekket av uleselig grafitti (uleselig fordi noen hadde forsøkt å male over den, uten helt å lykkes). Nei, vi sa ingenting, vi stod bare der, midt i den korte tunnellen, og jeg husker at hun så opp på meg over skjerfet et øyeblikk, som om hun ville spørre meg om noe. Men hun spurte ikke, og jeg svarte heller ikke, og den eneste lyden vi hørte var den dype skrapingen fra brøytebilen som nærmet seg på veien over oss.

* * *

DENNE ENE KASSETTEN, og forsterkeren og kassettspilleren over hverandre på bordet. Ingen høyttalere. Bare det grafiske vinduet i forsterkeren sanser signalet og fremstiller det visuelt i fem lysende søyler. Et dørløst rom med hvite, polstrede vegger, du er i en celle. Kassetten kan tas ut og inn. Du kan spole frem og tilbake, du kan spille, og du kan glo på digitalfeltet. Hva mer? Du kan danse; ikke swing, ikke rock, men til din egen monotone rytme, bare dunk, dunk, dunk.

* * *

STEINSTØTTENE STÅR I UJEVNE RADER oppover den slake gressbakken. Med sine langsomt kretsende skygger ligner de utstilte solur i en primitiv (eller tvert imot postteknologisk) urmakerforretning. I en ventende grav ved bunnen av bakken legger falne lønneblader seg i et nytt lag over halvråttent løv og fersk mold fra årene før. Det er nå år fire etter at mennesket sluttet å dø. Forråtnelsesprosessene retarderer, bare skyggenes fart er den samme.

Publisert 10. juni 1998 | Til toppen av siden