Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Debattinnlegg

 

Skriv ut denne tekstenSkriv ut
Tips en venn eller fiende om denne tekstenTips andre

Om forfatteren
Endre Opsahl

Følg debatten
1. Keisamt om kjendisliv i Oslo
2. En kommentar til Olaug Nilssens kritikk av Mikael Godøs Galleri Oslo
3. Olaug Nilssen er en eksemplarisk bokanmelder

En kommentar til Olaug Nilssens kritikk av Mikael Godøs Galleri Oslo
av Endre Opsahl

Skal Olaug Nilssens kritikk av Godø være en spøk? I så fall er det en ganske dårlig en; makan til selvopptatt jåleri har jeg sjelden lest. Nilssen referer innledningsvis til «alle dei idiotiske navna og tåpelege intrigene». Senere i sin «anmeldelse» følger hun fint opp, med dårlige sarkasmer om såpeopera og Godøs typebetegnelser, og i form av oppsummeringer med store bokstaver for riktig å markere hvor uinteressant og elendig dette makkverket av en bok egentlig er.

Til alt overmål ligger det ved denne «anmeldelsen» en fotnote. Her forteller Nilssen frydefullt Godø hvor inderlig hun gleder seg til den forestående slakten – formodentlig for å gjøre denne absurde prosessen fullkommen. Dessuten, forteller Nilssen med rettferdig harme, går Godø til angrep på forfatterbokanmeldere generelt, og Faldbakken spesielt. Godø var i tillegg «den som slakta 99-debutanten Synne Sun Løes på ein nådelaus og sur måte».

Vel, vel. Undertegnede har lest Yoko er alene. Jeg har også lest Godøs kritiske anmeldelse av den (den ligger fremdeles på Aftenpostens nettutgave), og jeg for min del synes kritikken var relevant – hverken nådeløs eller sur. Tvert imot synes jeg Godø lot Løes slippe ganske lett fra det, med adskillig sympati og velvilje. Hva den noe infantile krangelen mellom Godø og Faldbakken angår, synes den for undertegnede mer fornøyelig enn forargelig.

Poenget med min kommentar er dette: Mener virkelig Vinduet at det er i orden at bokanmeldelser får form av personangrep med bakgrunn i forfatterens tidligere bravader? Man forstår jo nå at Godø faller for fristelsen til å antyde at Faldbakken bruker dette grepet; Nilssen bekrefter sannelig hans mistanker!

Hvis det da ikke bare er en dårlig spøk, som sagt. Min humoristiske sans er forholdsvis velutviklet, tror jeg, så jeg antar at så ikke er tilfelle. Men ett er sikkert: På pur faen skal jeg lese Godøs bok!

Publisert 21. oktober 2002 | Til toppen av siden