Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kεre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Dikt

Ni dikt
av Espen Stueland

All erfaring tilsier

Jeg skriver ekstatisk om kjærligheten på formiddagen
og nærmest uten håp
om samme tema om kvelden
Stryker alt når tiden er inne
i mellomtiden slår jeg løs
på en boksesekk jeg fant på et loppemarked
«nærmest uten håp» er en posisjon som hindrer bevegelse
Natten er ikke under noen omstendigheter større enn en kost
Stedet jeg skal: Ikke lenger borte enn en gate
men når hun kommer til syne under gatelykten
er alt et tilbakelagt stadium
Eksakte vitenskaper finnes og det er jo bra, eksakte nyheter om liv og død
Nyhetsoppleseren på TV 2 kunngjorde at Willy Brandt var død
én uke før han faktisk døde
Det gir en presisjon som ikke er så aller verst
omstendighetene tatt i betraktning

Gjenskinnet begir seg ut på en reise

Noen sa navnet mitt og jeg var en slags gutt
så varm at jeg måtte kle av meg på overkroppen
på et offentlig sted: Jeg husker det, for jeg hadde
på meg en grønn skjorte
Den var blå, med cumulusskyer
drivende i horisonten. Jeg
eide aldri noen grønn skjorte
den må ha vært en annens plen
Da jeg våget å åpne øynene fikk jeg
en distinkt følelse av å ha vært med på
noe som innebar nakne kropper
Det kan ha vært min, som noen fortalte at de
kastet eller mistet. Deretter forsvant de uten å si ha det
En cdplate lå i grusen, solen skinte i den
Gjenskinnet bega seg ut på en reise
Lyset, som var fraktet fra solen
skulle passe litt mer på. Jeg lente meg fram
og spurte om hun mente det hun hadde sagt
Solen sto så lavt at den lyste gjennom håret hennes
Vinden fikk det til å se ut som om hun
ristet på hodet

Huden full

Det er den tid på døgnet da alt lyver, uansett
om det tjener på det eller ikke
Selv holder han på å forgå av kløktige selvoppgjør
forgå av den småforbanna måten å skjønne alt på
enhver kan begripe at det er best å ligge unna, men at
det ikke er mulig – det oppstår en viss sympati, mot alle odds –
man får lyst til å drikke ham under bordet, foreta seg ett eller annet primitivt
når han oppslukes av denne maniske raptusen sin, kjefter seg huden full
kjefter seg til mot
man forsøke å bryte inn
i en pause
som viser seg
å bli kort

Errata

Et par-tre lapper med min egen håndskrift i en bukselomme
          som har vært til vask
     er det eneste utkastet jeg har. Ubi sunt? –
               hvor de døde er?
Det var vanskelig å brette ut lappene uten å ødelegge dem

Ønsket effekt

Iblant oppstår ryktet om steder
hvor mennesket kan få tilgivelse
for dette og hint

Den kan bare komme fra et sted
utenfor arten

Når ryktet om forsoning går
strømmer folk til
og blir alt for mange
som dytter, tråkker, står
på hverandres skuldre

Enkelte benytter trengselen
til å danse, eller stjele
ta igjen det forsømte
eller korte ned den lange inkubasjonstiden

Ingen går fri av mistanke
om at det var i dem
alt oppsto
og i dem
alt skal gjøres opp

Ulevd

Jeg sto ved enden av et navn og så at alt
som fantes omkring meg var ting jeg
måtte stole på  At det jeg var vitne til ikke
var noen ødeleggelse  At alt jeg hadde
gjort kunne stokkes om, slik noen bokstaver
i et feilstavet ord likevel kan leses og gi mening
før de byttes inn  Nok detaljer gjenstår
til at ingenting kan stemme, men det er ennå tid
og filmen som ble hentet fra framkalling
var åpenbart forvekslet   Ansiktene
var ikke til å dra kjensel på, en type oppbruddsprosa
eller selvportretter, i forkant av et liv ingen ennå hadde levd
og som jeg måtte finne en inngang til: Et navn
som var mer enn noe man bare heter
så jeg lot kofferten lande i elven
Et plask som fra en lett baby kunne høres, i noen
øyeblikk kunne jeg ikke slippe den med øynene
da den fløt langsomt nedover elven som på et
rullebånd der trøtte og utålmodige passasjerer sto
og fulgte med på om det var deres bagasje
Alle ansiktene var kjente, skuffede, familiære
plaggene slet seg ut av kofferten, ett for ett
De vred og vendte seg i det mørke elvevannet

Dummiegenealogi

Sierra Susie var den første
Hun ble utviklet av det amerikanske forsvaret i 1970
til bruk i forsøk på å beregne hvordan en kropp som skytes ut av et jagerfly
reagerer på den abnorme akselerasjonen
En av forskerne la merke til at pilotene hadde større ulykkesfrekvens
i bilen til og fra flyplassen enn i lufta
og anslo at forsøkene på flybasen kunne være appliserbare til bilindustrien

En biomekaniker malte et smil på Sierra Susie
deretter ble hun ønsket lykke på ferden
Fliser av hodet stakk ut gjennom ruta, resten rikosjetterte tilbake
i setet mens glassplinter virvlet fram mot betongveggen i slow motion
framfor bilen  Den neste ut var en død gris
Fibrene i grisekjøtt og menneskekjøtt er tilstrekkelig like
til at forsøkene med gris kan gjelde også for mennesket
til tross for anatomien for øvrig
Ribba ble knust mot rattet
Ortopeden forklarte: Det trengs ganske stor kraft
for å knekke et ben pakket inn i sener og kjøtt. Prøv selv (med en gris)
Nakken er i begge tilfeller det svake punktet
og knekker tvert uten nakkestøtte

Etter disse banebrytende forsøkene blomstret dummieindustrien
Dummiene var ikke lenger forbeholdt militærindustrien
de ble stadig oftere avbildet i kulørt presse
og gjorde med tiden entré i musikkvideoer
som symboler på menneskekroppens svakhet
med filmikoners tragiske bildød friskt in mente 
Senere oppfant man airbagputer
som pakket seg rundt ansiktet på babyer og kvalte dem
En rettsmedisiner i Heidelberg
– i Die Zeit bare omtalt som Professor Horror – fant ut at man
i steden for griser
med stort hell kunne bruke døde barn i videre forsøk
En opinion ble skapt i hui og hast
og forsøkene stanset

Susie har en jakkelomme tung av små glassbiter
fra en knust bilrute på gata, sopet sammen med hånden
etter noen runder rundt kvartalet stopper hun
drar ut fóret i jakkelommma og kaster bitene opp i lufta
De regner over henne  Livets mening
er å bli forlatt  
Hva rokker ved det

Gjennomhullet

Flagget jeg heiser er gjennomhullet av kometer
frynsete av vind, bleket av sol
stoffibrene holder seg knapt i mønsteret
så det er på høy tid, har jeg skjønt
å sette punktum for naturaliseringen
som ikke er holdbar i det lange løp
Selv om ingen stiller opp for å fortelle det ansikt til ansikt
innser jeg at det er slik det ligger an

Men oppdraget er ikke utført. Vinden utrettet alt og endret ikke noe
Med meg er det motsatt, for tiden
forsøker jeg å tilvenne meg eldre metoder
fra før vår tidsregning

Stanken er ulidelig
«det er et banesår hvis det lukter råtten løk» ifølge Snorre
lukta avslørte at alt håp var ute
Å ikke fatte bæret er fattigmanns trøst
Kan jeg gå ut fra at enhver vet
hvor man finner meg
og at jeg er fortapt
om noen tar feil av veien
eller ved en feiltakelse klyper seg i armen
og blir velsignet
med litt regn, litt sol, litt magi av et slag
som eksakt fordeler støvet
på sommerfuglens vinger
etter sammenstøtet

Framgangsmåten

juni, juli slår tidligere varmerekorder
ensom/alt for ensom, møysommelig fordrukken
på middelaldersk dialektikk, omsider i skygge
under et bord som ble satt i brann da terningene
for syttiende gang på rad viste to seksere
det er Nikolaus fra Kues ved Trier som byr på aperitiff av lokale urter
og historien om da han i 1438
på vei hjem fra en reise til Konstantinopel
med ett fattet hvordan verden hang sammen: coincidentia oppositorum
Alt eksisterende lever ved å være krysningspunkter for to motsetninger
f.eks. Gud, som er det absolutte maksimum og samtidig det aller minste
eller mennesket, en del av verdensaltet, som selv rommer altet
et mikrokosmos (parvus mundus) som består av en rekke motsetninger
omnibus partibus relucet totum. Og dette kan ikke begripes ved forstandens hjelp
bare antydes ved to forestillingers motsetning:
docta ignorantia og comprehensio incomprehensibilis
Begrepet coincidentia oppositorum ble senere overtatt
av mer kjente Jakob Böhme, Giordano Bruno og William Ockham
Mennesket er åsted for alts batalje, parvus mundus, et mikrokosmos

På dette tidspunktet hadde Nikolaus Cusanus
allerede foreslått at alle religioner skulle slå seg sammen
og han kom den gregorianske kalender i forkjøpet
ved å foreslå en reformering av gjeldende tidsregning (De reparatione calendarii)
Han hevdet at jorden var rund og snudde seg om sin egen akse
Antakelser og observasjoner
som andre ble berømmet for
For Cusanus ville verken syndefallet, dommedagen, inkarnasjonen
Jomfrufødsel eller oppstandelsen eksistert
om ikke det var for at det fantes minst to motstridende oppfatninger av dem

En senere historiker framsatte den dristige hypotesen
at Cusanus' verdenssyn (forestillingen om coincidentia oppositorum)
hang sammen med at man begynte med dobbelt bokholderi
hvert beløp ble oppført på to motstående sider
partita doppia, loi diagraphique
På samme tid utviklet man prinsippet om kontrapunktikken innen musikken
Cusanus skal altså ha antatt
at bare et punkt som er gjenstand for motsetninger er reelt
at kunnskapen må se seg selv fra et punkt utenfor
behovet for å være det eneste rette

Samtidens fravær av apokalyptiske eller eskatologiske forestillinger
kan være et tegn på at man ikke oppfattet det nye manuset som truende
for eksempel at det gamle verdensbildet mer eller mindre ble slukt
og forsvant i et nytt. I stedet foregikk en langsom, pro forma konvertering
som ikke kan ha innebåret at makthaverne anså det nødvendig å reorganisere samfunnet og at de heller ikke så noen framtidig trussel
i at andre ville innføre endringer eller ta til orde for omveltninger

Reorganisering I: En demonstrantgruppe som oppløses i sammenstøtet med politiet flykter mangfoldig gjennom gatene og samler seg igjen på et sted som er avtalt via mobiltelefoner

Reorganisering II: Forestillingen Q (om samfunnsendring) vil overleve i folks bevissthet bare hvis den uttrykkes mer eksplisitt, en god del mer eksplisitt enn tilfellet er per idag. Skjer ikke det, vil den uunngåelig bli slukt av et bedre, konkurrerende forslag, som slik realiserer forestillingen Q. Den overlever ved å opphøre

Reorganisering III: De ulike unike ordene opp gjennom historien som overlapper, men springer inn i noe annet, snappes opp fra et annet fagområde, humanvitenskapen fra naturvitenskapen, naturvitenskapen fra metafysikken, og så videre: interferens mellom politikk, kunst, religion, daglig praksis, smaken, sykdommene, det juridiske, maktens fordeling og så videre, en stor produktutvikling, produktplassering, prøvd og forfeilet, ordene slukes uten stans, spytter ut noe som kan slukes

slik at de ennå
en stund, foreløpig
unngår å bli slukt selv

Den veldige lengselen etter at en konkret historie skal ta slutt
(som det finnes individuelle vitnemål om)
overgås på enkelte dager av frykten for at lengselen skal innfris, eller er det motsatt
og noen ganger helt utvetydig; alt utgjør et redskap hvormed det kan overvinne
seg selv, eller alt overvinner seg selv ved å forstå seg som et redskap
Hva nå det, «å overvinne seg selv», ville bety når alt kom til alt
det er aldri tenkt en tanke
som fikk organismen som tenkte den, til å glemme å puste

Han:
Portugiserne smeltet om indianernes gull
som inkaene betraktet som de siste gjenstander, som det absolutt ytterste
Gudene neste
På tide å smelte gullet inn i fjellene og elveleiene igjen
En prest delte ut carpaccioer av rødt kjøtt under nattverden
han ble kjeppjaget og endte sine dager som omstreifende tigger
en flokk villbikkjer slet ham i filler, «jeg var selv en av dem»
Dette må ha skjedd, ellers kunne jeg ikke ha funnet det på
Hvilken tiltro kan man ha til en slik slutning
«Jag tror på köttets lust och själens obotliga ensamhet»
Bra. Det fungerer for deg
også jeg kunne trodd på det hvis det ikke lød så ubesværet
i sin avklarte dualisme (inte för mycket endadera)
Hva er feil med meg? (hvem nå jeg osv ...?)
som sklir ut i en slik tarvelig, dømmesyk diaré
jeg har ikke noe godt svar på det
noen sier at man blir
fattig av antipatier. Det er rett
Så det finnes tilfeller hvor det å vedstå at man er fattig
dekker over noe enda mer graverende
eller det gir skinn av at det er noe
man vet om og derfor har under kontroll, jobber med
Snart er jeg klar igjen til å ta fatt på oppgaven jeg har satt meg
Innrømmelsen av saker man trodde ikke ville bli tatt ille opp
Et annet og siste bilde er blikket som løftes
stjernebildene. Urokkelige
Det er en klar natt
man tror på kjøttets lyst og sjelens
osv. fullstendig overbevist
og derfor redd


Diktene er hentet fra samlingen Å si om seg selv.

Publisert 8. september 2003 | Til toppen av siden