Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

 

 
Leder 1/2005
av Henrik H. Langeland

Vinduet skal være et episenter for ny norsk og utenlandsk skjønnlitteratur.
Å favne bredt utelukker ikke nødvendigvis å favne dypt. Vinduets intensjon er å formidle det kvalitetsmessige i samtidens litterære mangfold.
Dette nummeret inneholder en profilering av Tove Nilsen, som helt siden romanen Skyskraperengler fra 1982 har vært en av Norges mest leste forfattere. Samtidig har forfatterskapet hennes kanskje aldri har fått den litterære oppmerksomheten det fortjener. For eksempel problematiserte hun jeg-instansen i sine romaner lenge før den såkalte «prosa-debatten». Og hun har gjennom hele sitt forfatterskap utfordret skjønnlitteraturens mulighetsbetingelser - ikke for eksperimentets egen skyld, men for å styrke selve fortellingen. Tove Nilsen er nettopp en forfatter som har maktet å la tilgjengelighet og tyngde virke gjensidig berikende i sitt forfattervirke. Denne våren utgir hun boken Skrivefest: Syv «henrykkelser», eller litterære essays om personlige favorittforfattere.
Aslak Nore debuterer skjønnlitterært i Vinduet med prologen «Kongsberg kirke». Knut Hoem har møtt Günter Grass på museum i Nittedal. Av Steinar Opstad har vi fått fem nyskrevne dikt, mens Janne-Camilla Lyster er dette nummerets lyrikkdebutant. Trond Haugen har skrevet den første virkelige lesningen av Lars Ramslies forfatterskap, og av Øyvind Vågnes trykker vi et utdrag fra hans kommende roman. Med Turboneger og Thomas Seltzer introduserer Vinduet publisering av musikktekster, mens Nina Strand er først ut i vår fotoserie. Are Kalvø, Vinduets faste spaltist, har skrevet «ein noko kronglete og unødvendig fotnoterik guide til opplesing».
Han er stor i Japan, men i Vesten har Haruki Murakami inntil nylig vært forfatternes forfatter. Vinduet har fått tillatelse fra ham og Pax Forlag til å gjengi åpningen i den norske oversettelsen av hans nye roman Kafka på stranden.
I tillegg har vi bedt Murakami-entusiastene Jens M. Johansson og Nils-Øivind Haagensen om å skrive hver sin Murakami-inspirerte tekst.
Fra og med 2005 øker Vinduet antall utgivelser fra tre til fire numre i året. Nettstedet www.vinduet.no skal fortsatt utgjøre en viktig del av tidsskriftets profil, men vil i mindre grad enn tidligere fremstå som en selvstendig publiserings-kanal.

Det er synd at Aschehoug har valgt å kutte den økonomiske støtten til Vagant, et tidsskrift som til tider har vært landets ledende litterære forum. Kvaliteten og mangfoldet i norsk samtidslitteratur er ikke bare avhengig av selvstendige forlagsredaksjoner, men også av varierte publiseringskanaler. Mange av Norges fremste forfattere har opprinnelig debutert i tidsskrifter a` la Vagant. Aschehoug har hatt stor suksess med Samtiden de siste årene, både innholds- og salgsmessig. Forlagshuset burde heller ha foretatt seg noe konstruktivt med sitt eneste rendyrkede litteraturtidsskrift.

Henrik H. Langeland

Publisert 11. mars 2005 | Til toppen av siden