Leder 2/2005

av Henrik H. Langeland

Norske skjønnlitterære forfattere har mye å lære av den amerikanske forfatteren Tom Wolfe. Ikke nødvendigvis av hans særegne språkstil, komposisjonsteknikk eller temavalg, men av hans måte å gå dokumentarisk til verks på i sine romaner – viljen til å vende det skrivende blikket utover, ikke innover. Norge har de siste tiårene utviklet seg til å bli et helt annet og langt mer polyfont samfunn enn på for eksempel syttitallet. Dagens Norge svulmer av materiale for sosialt engasjerende, tankevekkende og innsiktøkende romankunst. Flere norske forfattere kunne med fordel sikte mot rollen som «samfunnets sekretærer», for å låne en yndet formulering fra Honoré de Balzac, et av Wolfes store forbilder. Og dette er ikke et spørsmål om kjønn: Det finnes minst like mange halvliterromaner som tekoppromaner i den norske skjønnlitteraturen. Som antagelig de første skandinaver i verden har Mattis Øybø og undertegnede intervjuet Tom Wolfe i hans hjem på Manhattan. Det gikk på ingen måte etter planen ...

Tre skribenter som på sin side synes at den norske samtidslitteraturen er for tradisjonell og snever i sitt formspråk, er Anna B. Jenssen, Karin Haugen og Henning Gärtner Braseth. Jenssen har skrevet den polemiske artikkelen «En bok er en bok er en bok», Haugen og Gärtner Braseth «Dette er ikke en bok», og de er alle opptatt av skjønnlitteraturens trange og til dels selvpålagte rammebegrensninger sammenlignet med dagens visuelle kunstarter.

I forrige nummer presenterte Vinduet den japanske forfatteren Haruki Murakami. Denne gang har vi beveget oss enda lenger ut i Stillehavet, til Okinawa. Christian Kjelstrup har vært på den politisk betente øya og møtt Shun Medoruma, en av de viktigste forfatterprofilene i den okinawiske litteraturen.

Frode Johansen debuterer som prosa-forfatter med novellen «En merkedag», mens Karen Havelin er Vinduets lyrikkdebutant.
Og i tillegg til flere nyskrevne noveller, dikt, artikler, romanutdrag, fotografier og musikktekster, presenterer vi selvfølgelig Are Kalvøs i overkant selvsentrerte og åpenbart altfor fotnoterike guide til forfatterintervjuer.

Vinduet har fra dette nummeret av engasjert Christopher Haanes som fast kalligraf. Kalligrafi betyr god eller vakker skrift. Kalligrafien er sentral i utformingen av vestlige bokstaver, som penselen er det for japanere og kinesere. Det latinske alfabetet har røtter i romerske bokstaver som ble skrevet med bredkantet pensel før de ble hugget ut. De første trykte typene, Gutenbergs gotiske textura og de nord-italienske antikva- og kursivskriftene, tok form etter allerede håndskrevne bokstaver. Etter at bredpennen ble gjenoppdaget i begynnelsen av forrige århundre, er det vokst frem en moderne, vestlig kalligrafisk tradisjon. På baksiden av dette nummeret har Haanes skrevet fire linjer fra et av Tone Hødnebøs nye dikt med Redis penn og kinesisk blekk på Khadi indisk håndlaget papir. Diktene er trykket på side 98–99.

Henrik H. Langeland

Publisert 18. mai 2005

Henrik H. Langeland (f. 1972)
Forfatter og redaktÝr av Vinduet 2005-2007.

Normalvisning | Til toppen av siden