Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

 

 
Leder 1/2006
av Henrik H. Langeland

En annen Ibsen

Når dette skrives, i midten av januar, er Ibsen-jubileet allerede massivt omtalt i norske medier, og det er neppe blitt mindre massivt når dette leses. Særlig fokuseres det på dramatikerens storhet i utlandet.

Vinduet trykker i dette nummeret et utvalg tekster av og om Ibsen som anskueliggjør andre aspekter ved forfatterskapet enn hans rolle som en av vår tids hyppigst oppførte skuespillforfatter.

Senhøstes 1896 tilbrakte den britiske kulturskribenten R.H. Sherard seks uker i Oslo, innlosjert på Grand Hotel, i den hensikt å intervjue den verdensberømte dr. Henrik Ibsen for tidsskriftet The Humanitarian. Det ble ingen enkel oppgave; intervjuobjektet viste seg enda mer avvisende enn Sherard hadde fryktet.

I forbindelse med utgivelsen av Peer Gynt i 1867, skrev den danske kritikeren Clemens Petersen - som til alt overmål var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson - en ytterst lite flatterende anmeldelse i «Fædrelandet». Ibsen ble rasende og forfattet sporenstreks to illsinte brev til Bjørnson fra sitt oppholdssted i Roma. De to brevene er fornøyelig lesning og bærer tydelig preg av at datidens litterære debatt-temperatur var betraktelig høyere enn i dagens norske bokfeider.

I 1841, da Ibsen var 13 år gammel, skrev han skolestilen «En drøm» - et skriftstykke som regnes for å være hans aller tidligste bevarte skjønnlitterære tekst. Den har neppe så stor egenverdi, men vitner om et usedvanlig talent.

I artikkelen «Wery Well, Ibsen!» presenterer Christian Janss, ledende filolog ved Henrik Ibsens skrifter, et eksempel på hvilke finurlige dilemmaer som kan oppstå i arbeidet med en tekstkritisk utgave av Ibsens samlede verker - en av vår tids viktigste kulturhistoriske utfordringer.

Og i samarbeid med et knippe ledende Ibsen-forskere har Vinduets redaksjon forsøkt å rekonstruere Henrik Ibsens litterære tre, der røttene representerer tidlige inspirasjonskilder og grenene forfatterskap han beundret også senere i livet.

Vinduet-prisen 2005

Det finnes over sytti litterære priser i Norge, men ingen kan måle seg med den uhyre prestisjefylte Vinduet-prisen! Etter en lang og omstendelig nominasjonsprosess har juryens 18 medlemmer kåret beste mannlige hovedperson, beste kvinnelige hovedperson, beste mannlige biperson, beste kvinnelige biperson, beste tittel, beste åpningssetning, beste avslutningssetning, beste replikk, beste omslag, beste forfatterportrett, beste baksidetekst, beste comeback, beste blurb og beste pseudonym i bokåret 2005.

Publisert 9. mars 2006 | Til toppen av siden