Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

 

 
Leder 4/2006
av Henrik H. Langeland

«Kom her, Knut, sett deg ved bordet vårt, vi trenger en skikkelig amerikaner!» ropte en gang en forfatterkollega til Knut Faldbakken. Og som Faldbakken utdyper i dette nummerets profilintervju: «Ikke alle ville ha sett dette som en kompliment, men det gjorde jeg. Jeg er ikke flau over å ha latt meg inspirere og imponere av vitaliteten i amerikansk litteratur. Kanskje det er slik at det åndelige forfallet i et rikt land skaper en motstrøm av kreativitet hos kunstnerne.» Samtidig tegner Faldbakken et temmelig makabert bilde av det litterære klimaet i Norge på 197 -tallet. Han kaller det kulturell talibanisme: «All kunst ble vurdert ut fra om den uttrykte ’det riktige’ eller ’det gale’ politiske grunnsynet. Jeg mener det hadde en ødeleggende virkning på kulturklimaet som preget min generasjon. Det er utrolig å tenke på at ikke flere protesterte mot denne marxistiske ’talibanismen’. Selv var jeg aldri politisk korrekt, og derfor aldri populær hos det (kvasi)intellektuelle meningspolitiet.»

Ikke desto mindre har tidsånden alltid vært et sentralt moment i Knut Faldbakkens forfatterskap; hans litterære personer er i sterk grad formet av de sosiale omgivelsenes rådende tanke- og forestillingsregimer. De siste årene har han latt forfatterskapet ta en ny vending, mot krimlitteraturen. Nattefrost, årets utgivelse og hans tredje kriminalroman, har gitt ham meget gode anmeldelser. Faldbakken viser med all tydelighet at kriminalromanens genre-rigiditet ikke er til hinder for å skrive lødig litteratur.

I løpet av noen hektiske måneder mellom november 1835 og april 1836 nedtegnet den franske forfatteren Stendhal et utkast til et forunderlig erindringsverk. Henry Brulards liv, som ikke ble publisert før nærmere femti år etter forfatterens død, inneholdt også en rekke håndtegnede skisser. I dette nummeret av Vinduet viser Mari Lending hvilken bemerkelsesverdige funksjon disse illustrasjonene innehar i Stendhals memoarbok.

Trond Haugen har foretatt den første gjennomgripende lesningen av en av norsk samtidslitteraturs mest fascinerende skikkelser, nemlig Tomas Olsen Myrbråten, slik han fremstår i Thure Erik Lunds fire romaner Grøftetildragelsesmysteriet, Compromateria, Elvestengfolket og Uranophilia. Trude Marstein har intervjuet den danske forfatteren Helle Helle, og Espen A. Eik har vært i Stockholm og møtt Jonas Hassen Khemiri. John Erik Riley debuterer som fotograf, og Are Kalvø har denne gangen skrevet «ein berre sånn passelig fotnoterik guide til eit fenomen det sannelig er på tide nokon snakkar om, nemlig: litterære oppvarmingsartistar».

Publisert 19. desember 2006 | Til toppen av siden