Leder 3/2007

Vinduet 60 år

av Henrik H. Langeland

I en egen leder i Vinduets femårsjubileum i 1951 skrev daværende Gyldendal-sjef Harald Grieg at «det ikke lar seg nekte at tidsskriftet – til tross for at tilslutningen fra lesernes side har vært tilfredsstillende – i disse første fem årene har gått med underskudd. Men det var da også meningen.»

Slik har det fortsatt, i 60 år. Vinduet har aldri vært noe økonomisk overskudds­fenomen. Og det har aldri heller vært meningen. Verdien av Vinduet har aldri ligget i det kommersielle.

De aller fleste litterære tidsskrifter blir borte etter noen korte år. At Vinduet har overlevd som Norges viktigste skjønnlitterære tidsskrift gjennom andre halvdel av det 20. og godt inn i det 21. århundre, er en begivenhet.

For selv om «tilslutningen fra lesernes side har vært tilfredsstillende» også i de 55 årene som er gått siden Griegs lille hjertesukk, har opplaget aldri vært spesielt høyt. Litterære tidsskrifter når aldri imponerende salgstall. Men så ligger heller ikke tidsskriftets verdi i opplaget.

Verdien ligger i det litterære: En bemerkelsesverdig stor andel av vår tids sentrale norske forfattere har enten debutert eller publisert i Vinduet tidlig i sine forfatterkarrierer, og tidsskriftet har i hele etterkrigstiden spilt en vesentlig rolle både med hensyn til fremveksten og formidlingen av litteratur i Norge. Som Statsminister Jens Stoltenberg påpeker i sin jubileumshilsen, er den langsiktige kulturelle avkastningen av at slike arenaer som Vinduet finnes, et rikt og levende språk.

Slik fungerer det også ellers i verden: Gjennom hele 1900-tallet har de litterære tidsskriftene spilt en salgsmessig liten, men konsekvensmessig stor rolle for utviklingen av de nasjonale litteraturene. Jeg kan knapt komme på én viktig forfatter fra forrige århundre som ikke har vært involvert i tidsskrifter tidlig i sitt forfatterskap.

I teksten «Børs og katedral» viderefører Gyldendals styreformann og største aksjonær Erik Must noen av prinsippene som har ligget til grunn for Vinduets raison d’être, til Gyldendals bokforleggeri og øvrige konsernvirksomhet.

Til jubileumsnummeret har jeg valgt Lars Saabye Christensen som hovedprofil. Det er ikke tilfeldig. Lars Saabye Christensen har mye til felles med Vinduet: Parallelt med forfatterkarrieren har han gjort en stor innsats for å løfte frem nye litterære stemmer gjennom sitt konsulentarbeid hos Cappelen. Og i likhet med Vinduet opererer han innenfor nær sagt samtlige skjønnlitterære genrer – lyrikk, noveller, dramatikk, filmmanus, romaner. Dessuten har han hatt en egen spalte i Vinduet, der han har introdusert utenlandske lyrikere.

Selv om Vinduet eies av Gyldendal Norsk Forlag, har det aldri vært noe tidsskrift for Gyldendal-forfattere, og det skal det heller ikke være. Derfor er det ekstra hyggelig å ha en Cappelen-forfatter som hovedgjest ved denne anledningen. Og sist, men aller viktigst: Jeg holder ham personlig meget høyt som forfatter.

Kåre Bulie har gjort et sjeldent litteraturpersonlig intervju med Lars Saabye Christensen i hans hjem i Oslo.

I anledning jubileet trykker vi ikke bare ett, men to profilintervjuer. Vårt andre intervjuobjekt blir av mange regnet som verdens mektigste litterat. Men veien fra tidsskriftdebut til verdensberømmelse ikke er så lang som man kanskje skulle tro. Horace Engdahl, lederen av Svenska Akademien, institusjonen som hvert år avgjør hvem som får Nobelprisen i litteratur, har nemlig også sin bakgrunn fra tidsskriftarbeid.

Christian Kjelstrup har møtt Akademiens ständiga sekreterare på hans ærverdige arbeidsplass i sentrum av Gamla Stan i Stockholm.

Axel Jensen har en særegen plass i den norske litteraturen. Hans forfatterskapsperiode, fra Dyretemmerens kors i 1955 til Livet sett fra Nimbus i 2002, har tidsmessig fulgt Vinduets, og han har ofte vært trykket eller omtalt i tidsskriftet. Men hans første møte med Vinduet var ikke særlig positivt: Våren 1955, samme år som han romandebuterte på eget forlag, sendte 23-åringen inn novellen «Yama», men ble refusert av daværende redaktør Johan Borgen. Vi har vært så heldige å få trykke en faksimile av hans refuserte novelle, samt redaktør Borgens avslagsbrev.

Vinduet har gjennom sine 60 år vært preget av tydelige redaktører. Ikke bare innholdsmessig, men også visuelt. Vi har markert de forskjellige redaktørperiodene med en egen omslagskavalkade.

Hvilke betydningslag skjuler seg på en forfatters skrivebord? For en tid tilbake ba jeg Hugo Lauritz Jensen om å dra på «hjemme hos»-reportasje til seks norske forfattere – ikke for å fritte dem ut om privatlivets banaliteter, men for å ta deres aller nærmeste arbeidsomgivelser i øyesyn. Hva han fant, kan du både se og lese om på side 109.

Av innholdet forøvrig har tidligere Vinduet-redaktør Jan Erik Vold introdusert og oversatt åtte dikt av Wallace Stevens, mens Espen Haavardsholm i et essay om grenseoppgangen mellom det faktiske og fiktive i romankunsten, presenterer en utvidet imøtegåelse av Jon Rognliens kritikk fra Vinduet nr. 1 2007. Også Per Bjørnar Grande trekker noen lengre linjer mellom teori, innhold og form i kjølvannet av forsommerens krimlitteratur-debatt. Andreas Viestad og Nils-Øyvind Haagensen har begge vært i utlandet og opplevd både det ene og det andre, alt sammen vel verd å skrive hjem om. Vel verd lesning er også Inge Hauganes seks haiku-dikt, Erik Bjerck Hagens presentasjon av to Edward P. Jones-romaner og Kaja Schjerven Mollerins lesning av Hertha Müllers to siste utgivelser på norsk.

Og denne gangen hadde ikke Are Kalvø noe valg, det bare måtte bli en fotnoterik guide til – ja, litterære jubileer.

Vinduets novellekonkurranse

Da vi i fjor utlyste «Vinduets store novellekonkurranse 2007», var tanken å publisere de tre vinnerne i dette jubileumsnummeret. Responsen på konkurransen og kvaliteten på bidragene har imidlertid vært så stor at vi har valgt å trykke samtlige ti finalister i et eget novellekonkurransenummer, som utgis parallelt med jubileumsnummeret. Mer om finalistene og juryens arbeid vil du finne i en egen leder i novellekonkurransenummeret.

Vi gratulerer Reidun Elise Foldøy, Karine Nyborg og Eva Sannum med henholdsvis førsteplass og delt andreplass!

Publisert 24. september 2007

Henrik H. Langeland (f. 1972)
Forfatter og redaktør av Vinduet 2005-2007.

Normalvisning | Til toppen av siden