Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Dikt

To dikt
av Terje Dragseth

1

Hjemme
i det vi kaller vi
mellom steinene, i de store tomme hus
hvor steinene drypper og drankerne er fromme

I de store tomme hus vil vi bo
og lenkede som vi er, roper vi ikke lenger på makta
men avprøver nye meninger på hverandre
inntil vi seiler inn i den andre natta
den med blått lys, meteorer, paralysert

Lytt til maskinene, sier vi så
de er nedslitte
etter alt vi har gjort dem til

Et glass kildevann lytter
det er hard skrift i diktbøkene
og mens solvind kommer og går
sikter jeg ladet mot mening, mening i fortauet
i tunge og lette mennesker, i hår og vesker
vandrende i ring, uberørt

Det lukter av plast, eller gummi
så tennes bålet

Så virkelige er vi
i alt vi kan røre.

2

Vi er så vanskelige å leve med
mellom våre lokale regnbyger, i sno og vind
mens vi svaksynte retter på ryggen

Vi lar timene gå hen over parkeringsplassene
de nye boligområdene i sprengt veltet fjellmasse

Vi er så dødelige at vi ikke krysser veien før midnatt
vi er så dødelige at vi ikke tør bety noe for noen

Vi ønsker oss bestandig inn i andre farvann av feber
blekk og øksehugg

Vi er så betydelige at vi ikke tør trø i gresset
men vandrer mellom mange på tribuner og andre vandrehaller

Vi går i regnværet, vi tenker hvert vårt, vi er ikke tilstede
vi har nye og gamle frakker, vi kjøper sko og tror på våren
i våre iskalde vinder, i de dyre tidene vi importerer
og skåner vår redsel i daglige overskrifter, forbryter oss nok en gang
over imaginære fiender, og ser i flimmeret en ny død
en gangbar flamme et eksplosivt uvær over fjell og heim
over maktapparat og portaler, i de andre munnene
de væpnede pannene, de store ord
vi taust harker opp og legger i klaser
langs bokhyllene

Publisert 28. mai 2001 | Til toppen av siden