Jubileumshilsen Av Jens Stoltenberg
Tale «Børs og katedral»
Av Erik Must
Profil Et slag for amatøren
Lars Saabye Christensen intervjuet av Kåre Bulie
Profil «Det er vi som er de siste anarkistene»
Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup
Refusjonsbrev
Av redaktør Johan Borgen
Novelle Yama
Av debutant Axel Jensen
Bildeserie Utvalgte Vinduet-forsider fra 1947 til 2007
Gjendiktninger Wallace Stevens’ alderdomsdikt
Til norsk ved Jan Erik Vold
Reiseskildring Noe om Georg Johannesen og liv og død-situasjoner – eller: Jeg vet ikke hva
Av Nils-Øivind Haagensen
Reiseskildring Om fingeren som ikke viser vei Av Andreas Viestad
Debattessay Intimitetstyranni? Av Espen Haavardsholm
Debattessay Innholdisme Av Per Bjørnar Grande
Haiku Seks haiku
Av Inge Haugane
Spalte Ein ganske fotnoterik guide til: Litterære jubileum
Av Are Kalvø
Bokomtale Møllerens skrift
Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden og Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen

Av Kaja Schjerven Mollerin
Bokomtale Syngende prosa fra sør
Edward P. Jones: The Known World og All Aunt Hagar’s Children

Av Erik Bjerck Hagen

Innhold Vinduets novellenummer:

Leder

1. premie
Reidun Elise Foldøy: «Den store dagen»

Delt 2. premie
Karine Nyborg: «Det må være en grunn»
Eva Sannum: «Love me tender»

4.-10. premie
André Aronsen: «Marsha»
Lena Niemi: «En grav og gå til»
Arild Rossebø: «Magda og Ludvig»
Stein Slettebak Wangen: «Kjære liv»
Eivind Riise Hauge: «Fars sigaretter»
Tommy Kvarsvik: «Bil A, bil B og Tore – en studie i det rekonstruerte liv»
Knut Rage: «Ein stad finst det nokon»

Dikt

Rutenettet / I kollektivfeltet
av Thor Sørheim

Rutenettet

Da bærerne hadde buksert fabrikkvinduet
med kvadratiske glass opp trappa,
og det sto lent på skrå inn mot
den hvite veggen, innså han

at hyller på hyller
med kilometerbånd, kart
og korrespondanse rundt
de tusen lengste elvene i verden,
talleventyrene og de utallige versjonene
av vevde bånd, året som ble symbolisert
med klokkene i Bologna, ja, til og med
hans eget selvportrett som tvilling
i alléen, alt dette var utbrodert

med en fingerspissfølelse som aldri
kunne skape noe annet enn en silkepute
pent puffet opp på senga for design og demagogi,
og rystet av den nye utsikten i rommet, låste han
atelieret og gikk hjem til kjøkkenbenken for å tegne
firkanter på et ruteark så nær
det menneskelige det var mulig å komme.

(for Boetti 1940-94)

I kollektivfeltet

Ved leskuret står jeg som en stri laks
i ly av steinen. Det er fred i min by,
men jeg merker understrømmen, tallkoden
repeteres før jeg rekker ut armen,

jeg minnes min palestinske venn
som lurte på hvor mange vaktposter
vi måtte passere fra Carl Berners plass
til sentrum, ingen i kollektivfeltet

bærer på samme erfaring, bak meg
hører jeg et inhalert skrik, den smale
lufteverandaen på andre siden tar
i stigende rekkefølge hånd om

en grønn plante,
en parabolantenne,
en sykkel på høykant,
ei kasse med øl.

Publisert 20. mars 2000 | Til toppen av siden