5. Fra Milan Kundera: Tilværelsens uutholdelige letthet

Det enestående ved jeget skjuler seg nettopp i det det er umulig å forestille seg ved det enkelte menneske. Vi kan bare forestille oss det som er identisk hos alle mennesker, det de har felles. Det individuelle "jeg som skiller seg ut fra det almene, altså det det både er umulig å gjette seg frem til og å beregne på forhånd, det første vi må avsløre, oppdage og erobre hos den andre.

I de ti siste årene han var lege, hadde Tomas utelukkende beskjeftiget seg med menneskets hjerne; han visste derfor at det ikke er noe det er vanskeligere å gripe enn jeget. Mellom Hitler og Einstein, mellom Bresjnev og Solsjenitsyn er det langt flere likheter enn forskjeller. Hvis vi skulle uttrykke denne tanken med et tall, kunne vi si at det finnes en milliondels forskjell mellom dem og 999999 milliondeler likhet.

Tomas var besatt av ønsket om å oppdage denne milliondelenog gripe fatt i den; det var det som ga besettelsen hans for kvinner en mening. Han var ikke besatt av kvinnene, han var besatt av det det er umulig å forestille seg hos hver av dem, han var med andre ord besatt av denne milliondelen med forskjell som skiller den ene kvinnen fra de andre.

(Kanskje hans kirurgiske lidenskap på dette punktet falt sammen med forførerlidenskapen hans. Han slapp ikke den innbilte skalpellen, ikke engang når han var sammen med elskerinnene sine. Han ville gripe fatt i noe som lå begravet dypt inne i dem; og for å få til det, måtte han rive opp det overfladiske hylsteret deres.)

Man er selvfølgelig i sin fulle rett når man lurer på hvorfor han lette etter milliondelen med forskjell i kjønnslivet. Kunne han ikke finne den f.eks. i ganglaget, i de forskjellige kvinnenes kulinariske smak eller i estetiske preferanser?


Tilbake